Sadomasochisme og fordommer

Hvor mange har ikke sett en og annen filmkomedie der en lærkledd piskesvingende domina blir fremstilt som humorinnslag? Eller thrillere der bdsm blir brukt som en forsterkende effekt? Er ikke slike ting med på å skape negative holdninger mot bdsm?

 


 
Ja. En av mine venner, som bare tok det med et bredt smil da jeg først fortalte om preferansene mine, gikk helt i vranglås etter å ha sett Frustrerte Fruer. Det kom noen ganske stygge tekstmeldinger, som selvsagt tydet på at han var skremt - men også på en masse vrangforestillinger/ufullstendig innsikt i hva SM er.

Da mener jeg ikke hva SM'ere GJØR, men derimot forutsetningene for å gå inn i en SM-relasjon (tillit), drivkraften bak tenningen (opplevelsesforsterkning), tryggheten som ligger i at du til enhver tid kan trekke deg. Blant annet.

For den som har opplevd begge deler, er det minst 1 klar forskjell mellom SM og vold: Når du utsettes for ekte sinne eller overgrep, er du redd.
Det er mulig vi spenner ben for oss selv i noveller og sjargong (dvs flørter med påtatt redsel som dramaturgisk virkemiddel) - men som deltaker i et gjensidig avtalt SM-rollespill er du ikke ekte panisk, lamslått, skrekkslagen eller bunnløst kald av eksistensielle traumer om partnervalget. Det ville jeg i så fall betrakte som et tegn på at akkurat den SM-relasjonen ikke var spesielt sunn...

Tilbake til filmatisk fremstilling:
Nyeste FILM har en artikkel om Sidney Poitier, en av de første afroamerikanske skuespillerne som fikk en skikkelig filmrolle, med "Vend dem ikke ryggen i 1955". Før det hadde svarte komisk funskjon, eller biroller i klasse med Lassie.

I hvilken grad har kampen mot raseskillet hatt noe å si for utviklingen? (Og er kampen over før det blir vanlig med blandete ektepar i Hollywoodfilmer)
I hvilken grad har kampen for likestilling hatt noe å si for at kvinner får hoved- og heltinneroller? (Og er kampen over før skuespillere slipper å sulte og operere vekk alderstegn?)
I hvilken grad har de homofiles kamp hatt noe å si for at homofile i opptil flere filmer fremstilles som helt normale? (Og er kampen over før homofrykt er uaktuelt som platt poeng mellom heteromenn på film?)

Jeg kan godt skjønne at mange vil se på oss som pretensiøse når vi på prinsipielt grunnlag "oppnevner" oss til "ofre" for fordommer og undertrykkelse. Det er lett å se at de fordomsbaserte negative handlingene vi opplever har en adskillig mer subtilt og psykisk form enn diskriminerende lovverk og fysiske hindringer. Men; vi har altså disse psykiatriske diagnosene... Og vi fremstilles mer eller mindre ensidig og forvrengt i populærkulturen.

Jeg tror en seksualpolitisk organisasjon er ett av elementene som gjør det mer sannsynlig at vi får se film og TV der SM/fetisj presenteres balansert.
Når det skjer, er det også mye lettere å le med - slik jeg er sikker på mange homofile gjør av Homsepatruljen.

Jeg er med i SMil, ikke fordi jeg nødvendigvis idetifiserer meg med alt foreningen gjør, eller alle medlemmene, men fordi jeg er opptatt av seksuell frigjøring. Jeg mener et aktivistmiljø er det mest hensiktmessige stedet for meg å få utløp for mitt bidrag til å nå målet om et tolerant samfunn.

Det gjør jeg primært gjennom SMil-bladet. Langlesningen i julenummeret er for øvrig et dypdykk i SM og fetisj på film, som vi vil følge opp med flere anbefalinger/advarsler i neste nummer. Så her er det bare å melde seg inn før påske for den som vil ha med hele herligheten :-)

Hanne