Filmanmeldelse/ analyse av Fifty shades of Grey

Denne anmeldelsen inneholder mange spoilere.


Alle har et forhold til Mr. Grey for tiden. Ottar vil at folk skal boikotte filmen, kvinner verden over lar seg forføre og forarge, BDSM- miljøet er delt i synet sitt på om det er en harmløs fantasi eller en farlig film fordi den gir et urealistisk inntrykk av BDSM.

 

Filmen har kvinnelig regissør, manusforfatter, hovedrolleinnehaver og er basert på en bok av en kvinnelig forfatter. Feministen i meg fryder seg over dette, men jeg lurer på hvor stor påvirkning dette egentlig har hatt på sluttproduktet?

 

Filmen skjemmes av bråkete produktplassering (bla. fra Apple, Bose, Audi og LG) og litt for stort fokus på statussymboler og store, imponerende bygninger. Filmingen er flott, men det blir påfallende etter en stund. Kanskje prøver man å tekkes et mannlig publikum ved å vise så mange flotte biler?

 

Filmen er smekkfull av klisjeer og stereotypier i alle retninger. Mannen er jeger, kvinnen er byttet. Jomfrudom er en svært viktig sak fordi kvinner på en eller annen måte blir radikalt annerledes når de kommer i kontakt med sin første magiske penis. (Les mer om dette her: http://everydayfeminism.com/2013/08/4-myths-about-virginity/ ) Sjalusi= et sikkert tegn på voksende kjærlighet. Kvinnelig seksualitet er iboende passiv og må vekkes av en mann, helst “Den eneste rette”. I følge boken har ikke Ana engang onanert før hun treffer Christian.

 

Filmen er heteronormativ, lite mangfoldsorientert og stereotypisk når det gjelder rollene deres i BDSM. Den vanligste kombinasjonen er dominant mann og submissiv kvinne, men det finnes så mye mer! BDSM står for bondage, disiplin, dominans, underkastelse (submission), sadisme og masochisme. Noen velger en rolle f.eks som dominant og har den hele tiden, andre vokser inn i nye roller etter hvert og ca. ⅔ av alle BDSMere kan bytte mellom rollene. Når man kan bytte mellom rollene kalles det å switche. Noen gjør det med samme partner  noen ser an kjemien med den de forhandler med og noen er f.eks dominante overfor andre kvinner men submissive med menn. Folk kan like litt innenfor BDSM eller veldig mye, men jeg har aldri hørt om noen som liker absolutt alt og ikke har noen grenser.

Det er interessant at Christian var submissiv i noen år før han oppdaget sin dominante side, dette skulle jeg gjerne hørt mer om. I filmen tolker jeg det slik at forklaringen på at han har fått sansen for BDSM er at han ble introdusert for det i en sårbar alder av en eldre kvinne og at han har hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt og mishandling. Det finnes ingen belegg for å si at det er slik man blir dominant. Det er ikke mer psykisk sykdom blant BDSMere enn andre og de lærde strides fremdeles om det er en lært interesse, seksuell orientering eller medfødt legning. (Jeg holder en knapp på en kombinasjon).

I boken er Ana litt opprørsk og vekker tydeligvis et instinkt i Christian om å disiplinere og strigle henne. Jeg er glad for at den nysgjerrige og opprørske siden hennes er vektlagt i filmen. Manusforfatteren har virkelig gjort en monumental innsats når hun har plukket ut det aller beste fra boka, forsterke de sympatiske personlighetstrekkene til karakterene og samtidig ikke endret den grunnleggende historien. Applaus til Kelly Marcel for det. Hun har også gjort filmen ganske morsom. Jeg ser ingen nevneverdig kjemi mellom hovedrolleinnehaverne i sexscenene, men det virker som om de koser seg med noen av de nye replikkvekslingene.

 

Det har vært veldig mye fokus på at filmen inneholder elementer fra BDSM- verdenen, men jeg vil ikke si at filmen handler om BDSM. Kjernen i historien er etter min mening møtet mellom to svært forskjellige personer hvor BDSM bare er en liten del av pakken. Hun er romantiker, han kynisk. Han er rik, hun har en normal inntekt. Han er stereotypisk maskulin, sterk, barsk, erfaren, ordner opp i alle problemer han kan reparere med penger, hard og opptatt av materielle ting. Hun er stereotypisk feminin, jomfru, naiv, yndig, usikker og lett å forme. Hva skjer når disse to menneskene og deres ulike verdensbilder møtes?

 

Christian holder hardt på sin rolle som dominant og følelseskald. Han sier “You should stay away from me”, noen som tilsynelatende bare gjør Anastacia enda mer nysgjerrig på ham. Han ser ut til å ha selvinnsikt på at ikke alle tiltrekkes av BDSM og heller ikke hans versjon av BDSM, men han klarer ikke å holde seg unna henne. Han finner ut hvor hun jobber og dukker opp i jernvarebutikken uanmeldt. I denne scenen er det mye innsidehumor for folk som har litt innsikt i BDSM. Han kjøper bla. pakkestrips, tape og tau, alt ting som mange bondageentusiaster vil ha alternative bruksområder til.

Mye av plottet i filmen dreier seg om Anastacia er submissiv eller ikke. Jeg syns det er problematisk at Ana blir ført inn i The red room of pain veldig tidlig. Som uerfaren kan det være utfordrende å vite hvordan man vil reagere på smertelek eller å bli disiplinert. Kvinner er selvsagt ulike. Noen som ikke har hatt sex har likevel et veldig klart bilde av hva de tror de vil like og ikke. Ana virker veldig naiv og uvitende.

BDSM er basert på prinsippene sunn, sikker og samtykkende. Man er avhengig av å ha en åpen og god kommunikasjon for å kunne gi et informert samtykke. Et informert samtykke betyr at alle parter må vite hva de går med på, vite om potensiell risiko og kunne ta en selvstendig avgjørelse basert på dette. Samtykket må ikke presses fram ved hjelp av maktforskyvning. Da er det ikke et reelt samtykke. Man kan diskutere om Ana egentlig samtykket i boken eller om hun ble utsatt for for mye press. I filmen syns jeg samtykket er gjort mye tydeligere. Christian spør før de skal gjøre noe om hun føler seg ok og er stort sett flink til å følge opp underveis.

 

Christian presenterer en kontrakt tidlig i filmen. Han vil at hun skal signere som hans submissive. Kontrakter er ikke så uvanlige i BDSM- miljøet. Man vet at de på ingen måte er juridisk bindende, men de er ofte en fin måte å få snakket om grenser på. Når Ana og Christian diskuterer kontrakten gjør de det med både humor og alvor. Han protesterer ikke når hun stryker noe fra listen. Første punkt i kontrakten beskriver hensikten med avtalen “At den submissive skal utforske egne grenser og sensualitet i trygge rammer.” 

I filmen tolker jeg det slik at Anastacia presser grensene hans nesten mer enn han presser hennes. Hva om Christians karakter hadde vært kvinne og Anas karakter hadde vært mann? Ville vi heiet på “Christina” som gikk fra submissive til å oppdra sine egne slaver? Christian er hele veien tydelig på at han ikke ønsker å bli tatt på. Dette lærer vi at er på grunn av mishandling i barndommen. Ana prøver av og til å ta på ham likevel. Vile vi syns at dette var like uproblematisk om de hadde motsatt kjønn og “Andy” prøvde å legge hånd på “Christina”?

 

I kontrakten står det at den submissive skal gå med på alle seksuelle aktiviteter som den dominante mener er passende og nytelsesfulle med unntak av aktivitetene som er merket av under harde grenser. Det høres nok sjokkerende ut for mange. Men dette punktet er egentlig en illusjon. En vakker illusjon, men like fullt en illusjon. Mange blir veldig tent ved tanken på alltid å måtte være tilgjengelig for sin dominante. Det gir et ekstra kick i hverdagen å vite at om hun eller han begjærer deg, så kommer de til å gjøre noe med deg og du må bare ta i mot. MEN det står også i kontrakten at Ana når som helst kan bruke stoppord. Jeg vil si at mesteparten av makten i et slikt forhold faktisk ligger hos den submissive fordi de oppgir hva de vil og ikke vil gjøre og de kan si stopp når som helst.

Smerte vil alltid oppleves svært forskjellig. Det som er smertefullt for en person kan være svært nytelsesfullt for en annen. I Ana og Christians univers brukes smerte av og til som straff. For mange er det opphissende å vite at om man f.eks himpler med øynene så vil det få en rask og kontant reaksjon. Noen syns straff i form av ris er erotisk, noen syns det er ydmykende og mange syns at smerten føles mye verre når man vet at man blir straffet enn når det er en del av forspill før sex. I slutten av filmen sier Ana at hun vil at Christian skal vise henne hvor ille straff kan være. Han spør henne om hun er sikker,og vi vet at hun har muligheten til å bruke stoppord. Likevel går det galt. Smerten blir for sterk for Ana uten at hun bruker stoppord og filmen slutter med at hun forlater ham. 

Jeg mener at her burde en god dominant for det første sagt nei til å behandle en nybegynner så hardt eller i det minste vært i stand til å lese at det ble for mye og stoppet. Det er den dominantes største skrekk at ting går for langt og at man skader eller sårer noen. Heldigvis er det lite skader forbundet med BDSM. For noen vil det aldri være logisk at det å slå noen kan være noe annet enn vold. Det syns jeg er synd. For BDSMere kan et blåmerke være en romantisk påminner om tidligere lek. Forskning viser at BDSMere ikke har noen problemer med tilknytning eller er mindre empatiske enn andre. Det handler bare om ulike preferanser.

 

BDSM er i mine øyne feministisk. Man kan ta på seg hvilken rolle man ønsker uavhengig av kjønn og kjønnsroller. Det er faktisk en noe høyere forekomst av feminister blant BDSM- menn enn ellers. Kanskje fordi de er opptatt av at kjønnene må være likeverdige og likestilte for at noen fritt skal kunne velge en underdanig eller dominant rolle? Dersom det er faktisk er maktforskyving til stede fra før kan man ikke samtykke til å gi makten til noen. Da blir ikke samtykket gyldig og eventuelle seksuelle handlinger vil være et overgrep. 

 

Det er ingen tvil om at bøkene og filmen er problematiske i forhold til å forsterke myter om BDSM,. Bla. dette med at dominante er psykisk syke. Ana blir også utsatt for regelrett stalking og føler nok et stort press for å måtte samtykke til kontrakten. I tillegg brukes alkohol for å få henne på gli noe som overhodet ikke er greit. En del av dette er plukket bort i filmen, og det  syns jeg er flott. Denne filmen er heller ingen oppskrift på god BDSM eller en modell av et perfekt forhold, men hvor mange romantiske filmer basert på *kremt* husmorporno er vel det? De fleste har en kombinasjon av han er eldre og erfaren- hun er ung og uerfaren, maktforskyving i hans favør, han er rik og mektig- hun er fattig, han forfører henne- hun sier først nei men blir så overbevist av hans dyriske sjarm, osv. osv

Mange, særlig kvinner, har trykket disse bøkene til sitt bryst og går nå mann av huse for å se filmen. For mange har de vært et vindu inn i en ny og spennende verden og den har satt fantasien i sving. Bidrar filmens popularitet til at folk samtidig tar til seg informasjon om hva BDSM egentlig er og tør leve ut sine fantasier på en sunn, sikker og samtykkende måte tenker jeg at det bare er fint. Jeg vil også minne om at seksuelle fantasier ofte ikke er særlig politisk korrekte. Jeg tror at folk fint klarer å skille mellom fantasier og realitet.

 

Noe som er svært bra i boka og også i filmen er at prevensjon blir gjort til et tema. De starter med kondom, i boka tester de seg for seksuelt overførbare sykdommer også og så begynner Ana på p-piller. Et ankepunkt er at hun selvsagt burde få styre dette med hormonprevensjon helt selv, men det er veldig bra at de snakker om det. I boka blir også menstruasjon tematisert. Han spør henne om når hun får mensen neste gang og ved et tilfelle fjerner han en tampong før de har sex. Dette skulle jeg ønske de hadde beholdt i filmen. Det er nok ikke sexy for de fleste, men ja til mer mensensnakk så dette slutter å være så tabubelagt.

Jeg gikk inn i kinosalen med bange anelser og grudde meg til å se filmen fordi jeg mislikte bøkene sterkt. Filmen overrasket meg positivt og jeg er imponert hva regissør Sam Taylor- Johnson har fått ut av en såpass tynn historie. Rent filmkritisk er ikke dette en god film. Vil du se en god film om BDSM gå og se Secretary eller Venus in furs, men den er underholdende, mye mer underholdende enn jeg hadde forventet.

 “A pervert is anybody kinkier than you are.” (Wiseman, 1996, p. 23).

 
Anmeldelsen er lagt ut med tillatelse fra forfatteren.